Gammelt maleri der kong Christian IV sitter omgitt av hoffolk og allegoriske skikkelser
Historie og kultur

Christian IV og byens grunnleggelse i 1641

Kristiansand ble grunnlagt i 1641 av Christian 4. Her er kongen, hvorfor han valgte sandmoen ved Otra, byplanen fra 1642 og sporene du ser i dag.

Kristiansand ble grunnlagt i 1641 av kong Christian 4. av Danmark-Norge; Lokalhistoriewiki oppgir 15. juli 1641 som dato. Kongen valgte en flat sandmo ved utløpet av Otra, lot byen tegne som et rutenett av rette gater og lokket innbyggere med ti års skattefrihet. Byen fikk navn etter ham selv og sanden den ble bygget på – Christianssand.

Denne artikkelen handler om kongen og de første årene: hvem Christian 4. var, hvorfor han ville ha en ny by på Agder, hvordan planen ble lagt, og hva du fortsatt kan se av den. Den lange linja fra steinalderen til Kunstsilo står i Kristiansands historie.

Kongen som satt i 60 år

Christian 4. var konge i Danmark-Norge fra 1588 til 1648. Store norske leksikon kaller ham den kongen som har sittet lengst på tronen, 60 år. Han var sønn av Frederik 2. og bare elleve år gammel da faren døde, så et formynderstyre regjerte til han ble erklært myndig og kronet i 1596.

Han var en konge med store planer og dårlig krigslykke. Kalmarkrigen mot Sverige i 1611–1613 sikret nordområdene for Norge, men innblandingen i trettiårskrigen og krigen mot Sverige i 1643–1645 – i Norge kalt Hannibalsfeiden – endte med nederlag. Ved freden i Brömsebro mistet Norge Jemtland og Herjedalen. Krigene kostet, og skattene i Norge ble tunge.

For Norge var han likevel en uvanlig nærværende konge. Ifølge Store norske leksikon reiste han hit rundt 25 ganger, flere ganger enn alle de andre dansk-norske unionskongene til sammen. De fleste reisene gikk til Oslofjorden, Båhuslen og Agder, og sju av dem kom i årene 1630–1646 – perioden da Kristiansand ble til.

En bybygger med rette gater

Kristiansand var ikke kongens eneste by. Han grunnla Kongsberg i 1624 etter sølvfunnet der, og samme år flyttet han Oslo etter bybrannen, inn under Akershus festning, og ga byen navnet Christiania. I det daværende Øst-Danmark, i dag Sør-Sverige, anla han Kristianopel og Kristianstad, og ved Elben i Holstein bygde han Glückstadt for å utkonkurrere Hamburg.

Mønsteret går igjen. Store norske leksikon skriver at både Christiania og Kristiansand ble knyttet til festningsanlegg og fikk brede, rette gater i et kvadratisk mønster, slik at byene var lette å forsvare. Navnet Kvadraturen bruker begge byene om sentrum den dag i dag.

Store norske leksikon skriver at det var militære og økonomiske hensyn som drev kongens bybygging. En kjøpstad samlet handelen på ett sted, og et rutenett med brede gater var lettere å befeste enn en grend som hadde vokst fram langs havna.

Før byen: handelen lå på Flekkerøya

Det fantes handel ved Otra lenge før 1641. Lokalhistoriewiki forteller om et handelssted øst for elveosen allerede på 1400-tallet. Det viktigste stedet var likevel Flekkerøya sør for dagens sentrum, med en havn som var dyp og lett å seile inn og ut av. Christian 3., kongens farfar, hadde latt bygge festningsverk og et blokkhus ved Flekkerøy havn på 1550-tallet.

Ifølge Lokalhistoriewiki besøkte Christian 4. området en gang mellom 1630 og 1635, og grunnleggelsen kom etter det besøket. Valget falt ikke på øya, men på fastlandet: en flat slette dekket av furuskog, kjent som Sanden eller Grimsmoen, på grunn som hørte til gårdene Eg og Grim. Sletta lå mellom elva og sjøen, med havn på begge sider.

Flekkerøy mistet ikke betydningen med en gang. Store norske leksikon nevner et murhus som ble reist på Gamleøya i Flekkerøy havn i 1642, og senere festningen Fredriksholm. Men tyngdepunktet flyttet seg til byen ved Otra. Dagens øy er beskrevet i Flekkerøya.

Planen: Schiørts rutenett fra 1642

Selve byplanen ble laget av Hans Jacobsen Schiørt, og ifølge Lokalhistoriewiki godkjente kongen den 6. mai 1642. Byen ble lagt ut med sju gater parallelt med elva og ti gater på tvers. Gatene var 24 alen brede, rundt 15 meter, og kvartalene rundt 60 ganger 120 meter.

Det er de samme gatelinjene du går i nå. Mange av gatene har likevel fått nye navn. Lokalhistoriewiki har listen over de opprinnelige navnene, og noen av dem forteller hvordan byen så seg selv:

Gaten heter i dagOpprinnelig navn
Markens gateDronningens gate
Dronningens gateSandgaten
Kristian IVs gateFjellgaten
Tordenskjolds gateHospitalsgaten
Henrik Wergelands gateKonsumsjonsgaten
TollbodgataStengaten
KirkegataStore kirkegate
FestningsgataNordre gate

Kvartalene langs elva og ved de to havnene ble bygget ut først. Resten av sletta tok tid: Lokalhistoriewiki skriver at den siste furuskogen ble hogd i 1685, og at flere store tomter i Kvadraturen fortsatt sto ubebygd tidlig på 1800-tallet. Hvordan gatenettet brukes i dag, står i Kvadraturen.

Tellingen av gatene spriker Kildene teller gatene ulikt. Store norske leksikon oppgir sju langgater og ti tverrgater, mens Lokalhistoriewikis egen artikkel om Kvadraturen beskriver den første planen med færre gater og 54 kvartaler. Det kan skyldes at byen ble utvidet etter den første planen. Vi bruker leksikonets tall.

Skattefrihet, privilegier og byvåpen

En by på papiret trenger folk. For å få kjøpmenn og håndverkere til å flytte inn lovet kongen ti års skattefrihet. Byen fikk privilegier og byvåpen i 1643, med mottoet «Causa triumphat tandem bona» – den gode sak seirer til slutt. Den første kirken sto ferdig i 1645.

Christian 4. levde ikke lenge nok til å se byen vokse. Han døde i 1648, og det tok nesten ni måneder før kronen hadde råd til en høytidelig begravelse, ifølge Store norske leksikon – et bilde på hvor tom statskassa var etter krigene.

Byen ble likevel liggende. Lokalhistoriewiki oppgir at Kristiansand hadde rundt 230 hus og 1 500 innbyggere da den ble garnisonsby i 1666. Sønnen Frederik 3. lot senere bygge Christiansholm festning, ferdig i 1672, og i 1682 ble Kristiansand stiftsstad med biskop og domkirke.

Hvorfor byen kalles Kristiansand – og ble skrevet Christianssand

Navnet er satt sammen av kongens navn og «sand», etter sandmoen ved Otras utløp. Lenge ble det skrevet Christianssand, og den skrivemåten lever videre i gamle firmanavn og på kart. Når du ser formen Kristiansand, er det den moderne norske stavingen av samme navn.

Kongen er altså byens navnebror på samme måte som Christiania var det før Oslo tok tilbake det gamle navnet. Kristiansand har beholdt sitt.

Slik ser du Christian 4.s by i dag

Det fineste minnet om grunnleggelsen er selve gatenettet. Stå på Torvet og se langs Markens: gata går rett, kvartalene er like store, og du kan telle deg gjennom rutenettet til sjøen. Kristian IVs gate bærer kongens navn, og på kumlokk i byen står grunnleggelsesåret 1641.

Trehusene fra 1600-tallet er borte. Byen brant i 1734, 1859, 1880 og 1892, og det eldste du ser i Kvadraturen er bygget senere – se bybrannene i Kristiansand. Posebyen i nord gir det beste inntrykket av hvordan trehusbyen i rutenettet så ut; se Posebyen og trehusbyen.

Vil du gå det hele, har vi en rute i byvandring i Kristiansand. Den tar deg forbi domkirken ved Torvet, gjennom Markens gate og ut til festningen ved Strandpromenaden. Byens eldre historie vises også i friluftsmuseet på Kongsgård.

Vanlige spørsmål

Hvem grunnla Kristiansand?

Kristiansand ble grunnlagt av Christian 4., konge av Danmark-Norge fra 1588 til 1648. Han grunnla også Kongsberg og flyttet Oslo, som han ga navnet Christiania.

Hvilken dato ble Kristiansand grunnlagt?

Lokalhistoriewiki oppgir 15. juli 1641 som grunnleggelsesdato. Byplanen ble godkjent av kongen i mai 1642, og byen fikk privilegier og byvåpen i 1643.

Hvorfor ble Kristiansand lagt ved Otra og ikke på Flekkerøya?

Kildene vi har brukt, gir ingen begrunnelse fra kongen selv. Det som er sikkert, er at sandmoen ved Otra var en flat slette med plass til et helt rutenett, havn på begge sider og elva som vei inn i landet, mens Flekkerøya er en øy.

Hva betyr mottoet i Kristiansands byvåpen?

Mottoet «Causa triumphat tandem bona» betyr «den gode sak seirer til slutt». Det ble bestemt i byprivilegiene fra 1643.