Kristiansand har hatt fire store bybranner: i 1734, 1859, 1880 og 1892. Den første tok 328 bygninger og domkirken, den siste la 21 kvartaler langs Østre havn i aske. Det er brannen i 1892 som forklarer hvorfor sentrum er delt i to: trehusene i Posebyen i nord sto igjen, mens sørdelen ble bygget opp på nytt i mur og fortsatt kalles Murbyen.
Her går vi gjennom brannene én for én – hva som brant, hva som kom etterpå, og hvor du kan stå i dag og se forskjellen. Den store linjen i byens historie, fra grunnleggelsen i 1641 til universitetsbyen, står i Kristiansands historie. Trehusene som overlevde, har sin egen artikkel om Posebyen.
En by av tre i et stramt rutenett
Christian 4. tegnet byen som et strengt rutenett på sandmoen ved Otras utløp: sju gater parallelt med elva og ti på tvers. Gatene ble rette og brede, men innenfor kvartalene sto husene tett, og det meste var bygget av tre. Slik var de fleste norske byer, og slik brant de også.
Lokalhistoriewikis liste over norske bybranner er lang. Skien brant i 1886, Drammen i 1866, Ålesund i 1904 og Bergen i 1916. Kristiansand står på lista fire ganger, og hver gang er det Kvadraturen det gjelder. Gatenettet fra 1641 sto, mens husene mellom gatene ble skiftet ut gang på gang.
1734: 328 bygninger og den første steinkirken
Den første store brannen tok 328 bygninger. Byen var da under hundre år gammel, så det var en stor del av bebyggelsen som gikk tapt. Blant det som brant, var Vor Frelsers kirke, steinkirken som var innviet i 1693 etter at bispesetet ble flyttet fra Stavanger.
Brannen tok mer enn hus. Stiftsprost Jens Christian Spidberg, en av byens lærde menn og senere biskop, mistet de første naturvitenskapelige samlingene sine, ifølge Store norske leksikon. En bybrann betydde ikke bare tapt tak over hodet, men tapte bøker, papirer og alt folk eide.
Byen ble bygget opp igjen, fortsatt mest i tre. En ny domkirke i mur sto ferdig i 1738 på samme tomt.
1859: fem kvartaler og tusen hjemløse
Brannen i 1859 rammet fem kvartaler midt i Kvadraturen, avgrenset av Kristian IVs gate, Kronprinsens gate, Rådhusgata og Elvegata. Rundt 1 000 mennesker ble hjemløse. Det var færre kvartaler enn ved de to største brannene, men byen hadde vokst, og tallet på hjemløse viser hvor tett folk bodde.
Går du langs Kristian IVs gate eller Kronprinsens gate i dag, er du midt i brannområdet fra 1859. Det er lite å se av selve brannen, fordi kvartalene er bygget om flere ganger siden.
1880: domkirken brenner for andre gang
Den minste av de fire brannene fikk den mest synlige følgen. I 1880 brant ett kvartal, avgrenset av Skippergata, Markens gate, Gyldenløves gate og Kirkegata, og domkirken fra 1738 gikk tapt. Noe av inventaret ble reddet ut. Det mest kjente er døpefonten i hvit marmor, laget i Berlin i 1871, som fortsatt står i kirken.
Den nye kirken ble tegnet av Henrik Thrap-Meyer i nygotisk stil, bygget 1883–1884 og vigslet 18. mars 1885. Tårnet er 70 meter høyt. Det er den fjerde kirken på samme tomt. Hele kirkens historie og når den er åpen, står i artikkelen om Kristiansand domkirke.
1892: den siste store brannen
Brannen i 1892 var den største. Den tok 21 kvartaler langs Østre havn, rundt 350 hus og omtrent en tredjedel av trehusbebyggelsen i byen, ifølge Store norske leksikon. Da et lovforslag om forbud mot trehus i byene ble lagt fram etter Ålesund-brannen i 1904, ble tapet i Kristiansand satt til 3,75 millioner kroner. Av de norske bybrannene i perioden var det bare Ålesund og Drammen-brannen i 1866 som hadde kostet mer.
Brannen gikk helt ned til sjøen. Christiansholm festning på holmen i Østre havn fikk store skader av eksplosjoner og sterk varme, og ble ikke restaurert før tidlig på 1930-tallet. At et steintårn fra 1672 ute ved vannet ble så hardt skadet, sier noe om hvor voldsom brannen var langs havna.
Nord for brannsonen sto trehusene igjen. Det er derfor Posebyen finnes i dag, og det er derfor Kvadraturen ser ut som to byer når du går fra sør mot nord.
Murbyen: gjenreisningen etter 1892
Etter brannen ble det påbudt å bygge i mur i det nedbrente området. Sørdelen av Kvadraturen fikk bygårder i tegl og stein i stedet for trehus, og det er dette folk i byen fortsatt kaller Murbyen.
Flere kjente arkitekter var med. Finn Knudsen var bygningsinspektør i Kristiansand under gjenoppbyggingen og tegnet blant annet fasaden mot Torvet på brannvaktbygningen i 1894. Brødrene Christian og Hans Backer Fürst arbeidet også med gjenreisningen her. Hans Backer Fürst var senere med på å bygge opp Ålesund etter brannen i 1904, så erfaringen fra Kristiansand ble tatt med videre.
Grensen mellom de to byene markeres av «Mølla», en bygning i Posebyen som kristiansandere bruker som merke for hvor trehusene begynner. Store norske leksikon peker på at flere av kvartalene som unngikk brannen, senere er sanert, mens andre er bevart. Det er altså ikke bare brannen som har bestemt hva som står igjen, men også det som er revet siden.
Slik ser du sporene i dag
Du trenger ikke et museum for å se bybrannene. Rutenettet er det samme som i 1641, og alt ligger innenfor Kvadraturen, så du kan gå brannhistorien som en enkel tur til fots:
- Torvet og domkirken. Start ved Markens gate og Torvet. Kirken er resultatet av brannen i 1880, og kvartalet som brant den gangen, ligger rett ved.
- Murbyen mot Østre havn. Gå mot sjøen i øst. Bygårdene i mur er gjenreisningen etter 1892.
- Christiansholm. Fortsett ut til festningen ved Strandpromenaden, der brannen nådde vannet.
- Nordover til Posebyen. Gå tilbake gjennom sentrum og nordover forbi Mølla. Husene blir lave, hvite og av tre – det er bebyggelsen som slapp unna.
En lengre rute gjennom sentrum kommer i artikkelen om byvandring i Kristiansand, og byggeskikken i trehusene får sin egen omtale i trehusbyen. Kommer du med cruiseskip, ligger alt dette nær kaia; se gange fra cruisekaia til sentrum. Kommer du med bil, står parkeringsmulighetene i parkering i Kristiansand sentrum.
Vil du se hvordan den gamle trebyen så ut, har friluftsmuseet på Kongsgård eldre trebygninger som er flyttet dit fra Kvadraturen, og en «miniby» med miniatyrhus fra gamle Kristiansand. Mer om det i artikkelen om Kristiansand museum og Kongsgård.
Kongsgård er ikke åpent hver dag Friluftsmuseet er bare åpent for publikum i skoleferier og ved arrangementer, ifølge Vest-Agder-museet. Planlegger du å se trehusene der en vanlig ukedag utenfor ferien, står du trolig foran stengt port. Sjekk museets side før du drar.
Brannfaren i trehusbyen er ikke over
Posebyen er fortsatt tett bebygd med gamle trehus vegg i vegg. Kvadraturen er derfor en av seks soner i Kristiansand der det er forbudt å skyte opp fyrverkeri, også nyttårsaften. Ifølge kommunens saksframlegg omfatter sonen også Gravane og Lasarettet på Odderøya. Begrunnelsen i forskriften er den verneverdige trehusbebyggelsen og faren for områdebrann.
Det er altså de samme husene som slapp unna i 1892, kommunen forsøker å beskytte i dag. Hvor du kan se byens fyrverkeri, står i nyttårsaften i Kristiansand.
Caledonien 1986: brannen folk husker
For mange som bor i byen i dag, er det ikke 1892 de tenker på når det er snakk om brann i Kristiansand. Det er Hotel Caledonien i 1986, da 14 mennesker omkom. Det var ingen bybrann, men den står i Store norske leksikons oversikt over norske storbranner sammen med de fire bybrannene. Hotellet er i drift i dag som Radisson Blu Caledonien; mer om det i artikkelen om Radisson Blu Caledonien.
Vanlige spørsmål
Hva var den største bybrannen i Kristiansand?
Brannen i 1892 var den største: 21 kvartaler langs Østre havn og rundt 350 hus brant, omtrent en tredjedel av trehusbebyggelsen. Brannen i 1734 tok 328 bygninger, men byen var langt mindre da.
Hvorfor brant ikke Posebyen i 1892?
Posebyen lå nord for brannsonen, og brannen nådde ikke dit. Derfor står trehusene der fortsatt, mens området sør for Mølla ble gjenreist i mur etter brannen.
Hvor mange ganger har domkirken i Kristiansand brent?
Domkirken har brent to ganger, i 1734 og i 1880. Dagens kirke ved Torvet er den fjerde på tomta, bygget 1883–1884 og vigslet i 1885.
Hva betyr Murbyen?
Murbyen er det lokale navnet på sørdelen av Kvadraturen, som ble bygget opp igjen i mur etter brannen i 1892. Navnet skiller den fra trehusbyen i nord, Posebyen.
