Relevant informasjon om Kristiansand!

I løpet av første halvdel av 1800-tallet ble navnet Ole Høiland et begrep i Norge. Han var ikke bare en vanlig tyv, men en mestertyv og utbryterkonge som klarte å rømme fra fengsel hele elleve ganger. For Kristiansand og området rundt byen har Ole Høiland en særskilt plass i historien - det var her hans kriminelle løpebane startet, og det var i skogene rundt byen han hadde sine første gjemmesteder.

Fra fattigdom til forbrytelse

Ole Pedersen Høiland ble født 24. februar 1797 på gården Høiland i Bjelland i Vest-Agder. Han var eldst av fire søsken i en familie som slet tungt økonomisk. Faren Peder Olsen var bonde, men gjelden bare vokste og gården ga liten avkastning.

Rundt 1802, da Ole var bare fem år gammel, måtte familien gi opp. Gården ble solgt på tvangsauksjon, og familien flyttet til Kristiansand. Her tok faren arbeid som kjører, mens moren vasket og bakte for å få endene til å møtes.

Livet i Kristiansand var langt fra enkelt for familien Høiland. De endte til slutt med å bo i et hus som tilhørte byens fattigkasse, og familiens navn dukker gjentatte ganger opp i arkivene etter fattigvesenet. Dette var ikke uvanlig i en tid preget av hungersnød på grunn av Napoleonskrigene og britenes blokade.

Læreårene hos presten

Som ung gutt jobbet Ole som gjeter på forskjellige gårder i distriktet. I tre år var han i tjeneste hos presten Jens Lassen på Tveit prestegård. Det var presten som lærte Ole å lese og skrive, og han fikk konfirmasjonsundervisning.

Presten var fornøyd med sin gårdsdreng. Ole var en påpasselig gjeter, og når han ble sendt for å handle, førte han nøyaktig regnskap. Men denne trygge tilværelsen skulle ikke vare.

Når Ole returnerte til foreldrene i Kristiansand, fant han en familie i stor nød. Han ønsket seg jobb på et skip, men ingen arbeid var å oppdrive. Hjemme var det knapt med mat, og Ole måtte bidra på en eller annen måte. Da ble tyverier en nærliggende løsning.

Det første tyveri

Sommeren 1816 ble det oppdaget sølvskjeer, mynter, lommeur, kjede av sølv, skospenner, kniver, krutthorn og klær i vedskjulet hos Høiland-familien. Det ble raskt slått fast at dette var tyvgods stjålet av Ole fra bønder i byen og gårder i distriktet.

En av de første som fikk "æren" av å bli bestjålet, var bonden Christen Evelie. Han hadde solgt varer i Kristiansand og brukt noen av pengene på øl på et vertshus. Ole hadde lagt merke til både mann og lommebok og visste hvor bonden måtte ta veien med sin slede. Ole dro i forveien og ba om skyss. Under den humpete kjøreturen grep han bonden om livet hver gang sleden krenget - og fikk nappet til seg lommeboka.

Den første dommen og rømmingen

Høsten 1816 falt dommen ved Mandal sorenskriverembete. Ole Høiland, da 19 år gammel, skulle arbeide to år i Kristiansands Tugthus. Dette var maksimumsstraff for førstegangs tyveri på den tiden.

Soninga startet 20. november, men allerede en snau måned senere stod Ole oppført som "undvigt" - han hadde rømt! Han hadde klatret over gjerdet på baksiden av utedoen mens en vakt sto på fremsiden. Dette var starten på en karrière som utbryterkonge.

Hulene rundt Kristiansand

Ole Høiland var alltid på rømmen og trengte sikre gjemmesteder. Rundt Kristiansand etablerte han flere "huler" hvor han kunne søke tilflukt og gjemme tyvgods.

Den mest kjente av disse ligger ved Tredje Stampe i Baneheia, like nordvest for sentrum. Denne cirka fem meter dype hulen kalles lokalt for "Høilandshola" og kan fortsatt besøkes i dag. Langs turveien rundt 3. Stampe passerer man dette historiske gjemmestedet hvor mestertyven søkte ly mellom sine ugjerninger.

En annen hule lå ved Timenes, som Ole brukte rundt 1822. Her kunne han overnatte trygt og planlegge nye kupp. Ved Solsletta på Tveit hadde han også et gjemmested som i dag er godt merket av Tveit Turlag.

Disse hulene var strategisk plassert i skogene rundt byen, nær nok til at Ole kunne operere i Kristiansand og omegn, men likevel skjult nok til at han kunne unngå myndighetene i kortere eller lengre perioder.

Mestertyven blir kjendis

Ole Høiland var ingen voldelig mann, og hans humoristiske tilnærming til politiet gjorde ham til en slags folkehelt. En etterlysning beskrev ham slik: "68 ½ tomme høy, rank av vekst og av godt utseende. Han har blå øyne og noget lyst hår, et arr på det høyre skinnebeen samt flere på hendene."

Arrene skyldtes utvilsomt hånd- og fotlenker fra alle fengslingsopphold. Ole var utstyrt med en lommekniv som han hadde bundet fast "på sitt hemmeligste lem". Kniven hadde både sag og bor - nyttige redskaper for en mestertyv.

Hans sjarmerende personlighet gjorde ham populær, særlig blant kvinnene. Etter en "hyrdestund" pleide han å legge igjen en daler på magen til jenta - en galant gest som bidro til mytedannelsen rundt ham.

Fra Kristiansand til Norges Bank

Etter gjentatte opphold i Kristiansands tugthus og flere dramatiske rømninger, beveget Ole seg gradvis nordover i landet. Hans største kupp kom i 1835 da han brøt seg gjennom syv stengte dører og ranet Norges Bank i Christiania for 64.000 speciedaler - en formidabel sum som tilsvarer rundt 20 millioner kroner i dagens pengeverdi.

Men selv da han opererte på riksplan, var det i skogene rundt Kristiansand at grunnlaget for hans karrière som mestertyv ble lagt. Det var her han lærte seg å leve som omstreifer, her han etablerte sine første nettverk av hjelpere, og her han perfeksjonerte kunsten å forsvinne når myndighetene kom for nær.

Arven etter mestertyven

Ole Høiland døde i fengselscellen på Akershus festning 20. desember 1848, 51 år gammel. Han tok sitt eget liv etter at han hadde gitt opp håpet om benådning.

I dag kan man fortsatt besøke stedene hvor Ole Høiland holdt til rundt Kristiansand. Höilandshola ved 3. Stampe i Baneheia er lett tilgjengelig for turister og fastboende som ønsker å oppleve et stykke lokal kriminalhistorie. Hulen ved Timenes og gjemmestedet på Tveit byr også på fine turmål for dem som vil følge i mestertyven spor.

For Kristiansand representerer Ole Høiland en fargerik del av byens historie - en påminnelse om en tid da fattigdom kunne drive folk til desperasjon, men også om en mann som på sin særegne måte utfordret makthaverne og ble en legende som lever den dag i dag.