Kristiansand ble angrepet fra sjøen om morgenen 9. april 1940 og var okkupert av Tyskland fram til frigjøringen i mai 1945. Festningen på Odderøya slo tilbake to tyske angrep før flåten slapp inn på havna, fordi den ble tatt for å være fransk. I krigsårene bygde tyskerne kystbatterier rundt innseilingen, og fra 1942 var statsarkivet i Vesterveien hovedkvarter for det tyske sikkerhetspolitiet – kjent som «torturens høyborg».
Her får du historien om krigen i byen fra dag til dag og år til år, og stedene der du kan se den i dag. Byens historie i sin helhet står i Kristiansands historie, og selve museene har egne artikler: Arkivet freds- og menneskerettighetssenter og Kristiansand kanonmuseum.
En festning med halv besetning
Kristiansand hadde vært festningsby siden 1600-tallet, men forsvaret var gammelt i 1940. Store norske leksikon forteller at Odderøya fort var satt i reserve i 1928, satt i stand igjen i 1937 og bemannet med en vaktstyrke i 1939. Da krigen kom til Norge, var festningen oppsatt, men med langt fra full besetning.
Byen hadde også fått en ny flyplass: Kjevik åpnet i 1939. På Gimlemoen, der Universitetet i Agder ligger i dag, lå hærens øvingsplass og leir.
9. april 1940: to angrep slått tilbake – så kom flåten inn
Kristiansand var en av byene som ble angrepet i den første bølgen 9. april, sammen med blant andre Oslo, Arendal, Egersund, Bergen, Trondheim og Narvik. Den tyske styrken mot Kristiansand ble ledet av krysseren «Karlsruhe».
Ifølge Store norske leksikon ble to tyske forsøk på å trenge inn slått tilbake av festningen på Odderøya. Da styrken kom for tredje gang, ble den ved en feiltakelse identifisert som fransk – og løp inn på havna uten å bli beskutt. Hendelsen omtales som kontroversiell, og den har vært diskutert i byen siden.
«Karlsruhe» ble skadet under trefningene. Samme dag, på vei tilbake mot Tyskland, ble krysseren torpedert av den britiske ubåten HMS «Truant», og tyskerne senket den selv med egne torpedobåter.
Marinens ubåter i byen klarte seg dårlig. Leksikonet forteller at B2 gikk ut til Vestergapet ved daggry, men fikk feil på gyrokompasset og måtte tilbake til Fiskaa Verk. B5 ble beskutt av tyske fly utenfor Odderøya og la seg på bunnen av Vestre havn i flere timer. Begge ble tatt av tyskerne samme dag.
Kampene i Setesdal fortsatte etter at byen falt At Kristiansand ble tatt 9. april, betyr ikke at kampene i landsdelen var over. Norske soldater fra området deltok i kampene i Setesdal, og felttoget i Norge varte til kapitulasjonen 10. juni 1940.
Okkupasjonen: Gimlemoen, Kjevik og et drap som ble dekket over
Tyskerne overtok de militære anleggene. Lokalhistoriewiki skriver at Wehrmacht tok over leiren på Gimlemoen og bygde den ut i stor stil. Kjevik hadde ifølge Store norske leksikon en viktig strategisk rolle for okkupasjonsmakten under hele krigen.
Gimlemoen er også stedet der bakersvennen Tollef Lomeland fra Egersund, som hadde kjempet i Setesdal, arbeidet etter kapitulasjonen på et tysk lager på Gimlemoen. Han ble skutt der 14. oktober 1940 og døde på St. Josephs hospital. Lenge ble drapet regnet som en henrettelse, men undersøkelser ved Arkivet i 2010 viste at den offisielle forklaringen – et vådeskudd – så ut som en bortforklaring. Ifølge folk som kjente ham, skal han ha svart «Heil Haakon» til en offiser som ikke tålte det.
Kristiansand ligger der Skagerrak er smalest mellom Norge og Danmark. Det gjorde havna, flyplassen og innseilingen viktige for okkupasjonsmakten, og det forklarer hvorfor så mye av det som er igjen etter krigen her, er kystforsvar.
Kanonene som skulle stenge Skagerrak
Under krigen bygde tyskerne en rekke kystartillerianlegg rundt innløpene til Kristiansand. Det største ligger på Møvik i Vågsbygd: Batterie Vara, i dag Møvik fort. Lokalhistoriewiki skriver at fortet ble anlagt av den tyske marinen fra 1941 til 1944 og var knyttet til fire andre batterier i en artillerigruppe for Kristiansand.
Sammen med et søsterbatteri i Hanstholm på Jylland skulle kanonene sperre Skagerrak for allierte skip. Kanonene hadde 38 centimeters kaliber og en rekkevidde på 55 kilometer. Den fjerde kanonen kom aldri fram; den gikk ned med skipet «Porto Allegre» i februar 1945.
Én av kanonene står fortsatt i stillingen sin, og den er grunnen til at folk kommer til Møvik. Hva du ser, når museet har åpent og hvordan du kommer dit, står i Kristiansand kanonmuseum. Det finnes også spor av tyske anlegg andre steder i skjærgården, blant annet på Flekkerøya; se turer på Flekkerøya.
Arkivet: statsarkivet som ble «torturens høyborg»
Bygningen i Vesterveien 4 ble innviet som statsarkiv 8. mars 1935. Ifølge Lokalhistoriewiki overtok tyskerne bygget ved okkupasjonen, men lesesalen kunne først holdes noenlunde åpen. I 1942 ble hele bygningen tatt i bruk av det tyske sikkerhetspolitiet, Sipo, som omtales som Gestapo.
I nesten tre og et halvt år var huset politistasjon og transittfengsel for fanger fra Sørlandet som skulle videre til fangeleirer. Fengselet var beryktet for tortur. Arkivet selv understreker at mange nordmenn gjorde det mulig for det tyske sikkerhetspolitiet å gjennomføre arbeidet sitt i Agder, og utstillingen tar opp både motstand og samarbeid.
Arkivsakene var i mellomtiden sendt til Oslo og til gruvene på Kongsberg, og de kom tilbake i 1945. Siden 2001 har bygningen vært freds- og menneskerettighetssenter, med en permanent utstilling i kjelleren om okkupasjon, motstand, fangenskap og samarbeid i Agder 1940–1945. Åpningstider og priser står i Arkivet freds- og menneskerettighetssenter.
Fangene som aldri kom fram
Ikke alle som satt fengslet, kom hjem. Lokalhistoriewiki forteller om transportskipet «Westphalen», som forliste utenfor Marstrand på den svenske vestkysten 8. september 1944 med blant annet 50 norske politiske fanger om bord. Bare fem av nordmennene ble reddet. Blant de omkomne var brødrene Jens og Håkon Anker Zahl fra Kristiansand, og flere andre fra byen og landsdelen.
Mange av fangene på skipet var tatt for arbeid i den illegale pressen – å trykke eller dele ut aviser var nok til tukthusstraff i Tyskland. Motstandsarbeidet på Sørlandet foregikk i nettverk som strakk seg langs hele kysten, med radiosendere, kurerer og illegale aviser.
Frigjøringen i mai 1945
De tyske styrkene i Norge kapitulerte 8. mai 1945. Også i Kristiansand tok det tid å overta anleggene. Store norske leksikon skriver at britiske og norske styrker inntok flyplassen på Kjevik i juni 1945.
De tyske kystverkene ble ikke revet. Møvik fort ble overtatt av norsk kystartilleri og ble en del av Kristiansand festning, til det ble nedlagt i 1959. Gimlemoen ble militærleir igjen og til slutt universitetsområde, og Kjevik fikk Flyvåpenets tekniske skole i 1946. Odderøya var militært område helt til 1992, før det ble friareal; se Odderøya.
Slik ser du krigshistorien i dag
Tre steder gir det beste bildet, og de ligger på hver sin kant av byen:
- Arkivet i Vesterveien, rett nord for Kvadraturen, med utstillingen i kjelleren og guidede omvisninger på søndager.
- Møvik fort i Vågsbygd, med kanonen og bunkerne. Museet er sesongåpent.
- Odderøya, med festningsområdet der angrepet 9. april ble slått tilbake to ganger. Området er åpent og gratis.
Med barn passer Møvik best om sommeren, mens Arkivet er et godt mål en regnværsdag; se Kristiansand når det regner. Kjøretider mellom stedene finner du i avstander og reisetider. Flere museer er samlet i attraksjoner i Kristiansand, og den eldre forsvarshistorien i Christiansholm festning.
Vanlige spørsmål
Når ble Kristiansand okkupert?
Kristiansand ble angrepet og okkupert av tyske styrker 9. april 1940, samme dag som angrepet på resten av Norge. Okkupasjonen varte til den tyske kapitulasjonen 8. mai 1945.
Hvorfor slapp tyskerne inn på havna i Kristiansand?
Etter at festningen på Odderøya hadde slått tilbake to angrep, ble den tyske styrken ved tredje forsøk feilaktig identifisert som fransk. Den løp derfor inn på havna uten å bli beskutt.
Hva var Arkivet under krigen?
Arkivet i Vesterveien 4 var hovedkvarter for det tyske sikkerhetspolitiet fra 1942 til 1945, og bygningen ble brukt som transittfengsel der fanger ble torturert. I dag er den freds- og menneskerettighetssenter.
Kan man se tyske kanoner i Kristiansand?
Ja, på Møvik fort i Vågsbygd står en av de tyske 38 centimeters kanonene fra Batterie Vara, i dag Kristiansand kanonmuseum. Museet har åpent i sesongen og er stengt om vinteren.
