Ravnedalen er en naturpark i en dal under bratte fjellvegger like nord for Kvadraturen i Kristiansand. Parken ble plantet fra våren 1874 på initiativ fra Christianssand Byselskap og lederen Oscar Wergeland, og i dag er den byens grønne turmål med dam, store gamle trær, gangveier, en sommerkafé og en overdekket scene for konserter. Det er gratis og åpent hele året.
For tilreisende er Ravnedalen et enkelt sted å få en pause fra handlegatene uten bil. Du går dit fra sentrum, og innerst i dalen fortsetter stiene videre inn i turområdet Baneheia. Om sommeren er parken også en av byens konsertarenaer.
Slik kommer du til Ravnedalen fra sentrum
Parken ligger rett nord for det rettvinklede gatenettet i Kvadraturen. Fra Markens gate går du nordover gjennom sentrum, forbi trehusene i Posebyen, og videre mot Ravnedalsveien. Det er en kort og lett tur til fots, og gangveiene i selve parken er brede.
Flere busslinjer går langs hovedveiene i nærheten. Bruk AKT Reise-appen for å finne nærmeste holdeplass der du bor – se buss i Kristiansand. Kommer du med bil, er det begrenset med plasser ved parken, og nærmeste betalingsparkering er i sentrum. Se parkering i Kristiansand sentrum.
Konsertdagene snur alt på hodet Når det er festival eller konsert på scenen innerst i dalen, blir deler av parken stengt av og fylt med publikum. Skal du på rolig tur en helg i juli, sjekk først om det er arrangement den dagen.

Foto: Jørund Føreland Pedersen · CC BY-SA 4.0 · Wikimedia Commons · skalert
Byselskapet fikk trær i stedet for skytebane
Før 1870-tallet var dalen nedbeitet og skogløs, og det fantes planer om å bruke den til skytebane. Christianssand Byselskap, med Oscar Wergeland (1815–1895) i spissen, ville noe annet. Wergeland var bror av dikteren Henrik Wergeland og forfatteren Camilla Collett, og han brukte byselskapet til å forskjønne byen.
Etter fire års planlegging startet beplantningen våren 1874. I løpet av de neste fire årene ble det plantet rundt 150 000 trær. Arbeidet ble gjort av skoleelever og av 1 200 soldater fra underoffisersskolen, som byttet ut gevær med spade. Gangveier og stier ble anlagt fra 1870-årene, og de første merkede turstiene fra Ravnedalen mot Eg kom i 1889.
Navnet kommer fra ravnen, som hekket i fjellveggene over dalen. Den mørke, bratte veggen på den ene siden og de lyse plenene nede i dalen er fortsatt det som gir parken særpreget.
Dammen og Wergeland-statuen
Midt i parken ligger dammen, med ender og fugleliv og benker rundt. Ved dammen står statuen av Oscar Wergeland, laget av billedhuggeren Gustav Lærum og reist i 1917. Statuen er et naturlig møtested og et av de mest fotograferte stedene i parken.
Trærne som ble plantet på 1870-tallet, er i dag store og høye. Parken har en blanding av bartrær og løvtrær, alleer og åpne plener, og den skifter karakter gjennom året: grønn og skyggefull om sommeren, gul og rød i oktober, og stille og hvit de vintrene det kommer snø. Ta med mat til endene bare om du vil – det er barnas favoritt – men ikke kast brød i dammen i store mengder.
Scenen innerst i dalen og Ravnedalen Live
Allerede på slutten av 1800-tallet var Ravnedalen et sted der byen samlet seg til fester. I 2012 ble det bygget en overdekket scene innerst i dalen, og siden har parken vært en fast konsertarena om sommeren.
Den største begivenheten er festivalen Ravnedalen Live, som arrangeres over tre dager i midten av juli. Datoen for 2027 var ikke bekreftet per november 2026. Les mer om program, billetter og praktiske råd i artikkelen om Ravnedalen Live, og se andre sommerarrangementer under festivaler i Kristiansand og konserter og konsertarenaer.
Utenom de store konsertene brukes scenen og parken til mindre arrangementer og teater gjennom sommeren. Programmet varierer fra år til år, så sjekk arrangementskalenderen før du drar.
Café Generalen er en sommerkafé
I parken ligger Café Generalen, i Ravnedalsveien 34, oppkalt etter Wergeland. Kafeen er et sommersted, og ifølge egen side arrangeres det konserter, quiz og bingo der gjennom sommeren. Utenom sesongen må du regne med at kafeen er stengt, så ta med termos hvis du går tur her i november.
Vil du ha flere steder å spise eller drikke kaffe etter turen, har vi samlet kafeer i Kristiansand og familievennlige restauranter.
Videre inn i Baneheia
Ravnedalen ligger like ved Baneheia, byens store turområde med stier, utsiktspunkter og badevann. Fra parken går stiene opp av dalen og videre inn i heia, så du kan gjøre turen så lang eller kort du vil. Den korte varianten er en runde rundt dammen. Den lange tar deg inn til Stampene, der det er badeplasser og flytebrygger om sommeren.
Stiene opp fra dalen er bratte enkelte steder og kan være glatte i regn. Med barnevogn holder du deg til gangveiene nede i parken. Se turer med barnevogn og enkle turer for barnefamilier for flere forslag.
Går du i Baneheia og Ravnedalen fra vår til høst, sjekk kroppen for flått etterpå. Les mer i artikkelen om flått i Kristiansand.
Når er Ravnedalen finest?
Mai og juni er gode måneder: trærne har fått løv, det er lyst lenge, og det er ennå ikke festivaltid. I juli og august er parken på sitt mest folksomme, både på grunn av konsertene og fordi det er sommerferie. Høsten gir farger, og om vinteren er det et rolig sted for en kort tur i dagslys.
Ravnedalen er gratis, og passer derfor godt sammen med andre ting du kan gjøre uten å betale – se 15 gratis ting å gjøre i Kristiansand. For flere naturområder nær sentrum, se også Odderøya og Jegersberg.
Vanlige spørsmål
Hvem anla Ravnedalen?
Ravnedalen ble anlagt av Christianssand Byselskap med Oscar Wergeland som leder. Beplantningen startet våren 1874, og i løpet av fire år ble rundt 150 000 trær plantet av skoleelever og soldater.
Koster det noe å gå i Ravnedalen?
Nei, Ravnedalen er en åpen park, og det er gratis å gå der hele året. Det koster bare noe når det er konserter eller festival med billett på scenen innerst i dalen.
Hvor ligger Ravnedalen i Kristiansand?
Ravnedalen ligger like nord for Kvadraturen, i dalen ved Ravnedalsveien, og grenser mot turområdet Baneheia. Du går dit fra sentrum uten bil.
Hvorfor heter det Ravnedalen?
Navnet kommer fra ravnen, som hadde hekkeplass i de bratte fjellveggene over dalen. Navnet ble beholdt da dalen ble gjort om til park på 1870-tallet.
