Innspurten før mellomvalget i USA i november 2026 har allerede gitt KI-manipulerte valgvideoer og en første klagesak i Colorado. Norge har kommune- og fylkestingsvalg høsten 2027, og lokallagene som lager rutinene sine nå, står best rustet når falskneriene kommer hit.

Amerikansk valgkamp som advarsel

To saker fra oktober 2026 viser hvor raskt deepfakes har blitt en del av valgkampen i USA. I Wisconsin har en deepfake-reklame vist kongresskandidat Rebecca Cooke si ting hun aldri har sagt, ifølge amerikanske medier. I Colorado skal en klage over en deepfake-video nå opp til høring – den første i delstaten etter reglene om valgkampfinansiering, meldte Denver Gazette 13. oktober.

Lærdommen er ikke at Norge nødvendigvis får det samme. Den er at verktøyene nå er så tilgjengelige at det ikke lenger bare er toppkandidater på nasjonalt nivå som kan bli rammet. Et lokallag med en ordførerkandidat, en kommunestyreliste og en håndfull frivillige har like god grunn til å tenke gjennom hva de gjør den dagen et falskt bilde eller en falsk video dukker opp.

Norske regler er fortsatt under arbeid

Ifølge Nkom gjelder kravene i artikkel 50 om merking av KI-innhold ikke generelt i Norge ennå, siden EUs KI-forordning foreløpig står utenfor både EØS-avtalen og norsk lov. Etter at EU endret regelverket, har regjeringen bebudet at KI-loven skal sendes på høring på nytt, og målet er at et lovforslag skal ligge på Stortingets bord våren 2027. Det er bare noen måneder før valget, og ingen vet ennå nøyaktig hva som vil gjelde når valgkampen er i gang.

Samtidig er ikke KI-innhold et lovløst område. Personvernregelverket, straffeloven og markedsføringsloven gjelder fortsatt. Partier og lister trenger heller ikke vente på lovgiverne for å bestemme seg for egne kjøreregler – for eksempel at eget KI-generert materiale alltid merkes, og at ingen deler noe om motstandere uten at det er sjekket.

Sjekk før du deler

Den største risikoen for et lokallag er kanskje ikke å bli angrepet, men å spre noe selv. Tenk deg en frivillig som får tilsendt et bilde av en politisk motstander i en kompromitterende situasjon. Det er fristende å dele. Det kan også være laget på et halvt minutt.

Sightova gir et raskt første svar. Slipp bildet inn i nettleseren, og tjenesten melder tilbake hvor sannsynlig det er at det er KI-laget – og hvilken av de over 50 generative modellene den kjenner, som i så fall trolig står bak. Fordi det er pikslene som granskes, går det an å sjekke også bilder som har gått runder i sosiale medier og mistet metadataene underveis. Nettstedet nevner selv journalistikk og verifisering av kildebilder før publisering som et sentralt bruksområde, og den samme disiplinen passer for den som styrer et partis sosiale medier.

Sightova oppgir å gjenkjenne bilder fra de store generatorene, blant dem Midjourney, OpenAI, Stable Diffusion, Flux og Google Gemini – uten å være avhengig av metadata. (Skjermbilde: sightova.com)

Fem analyser daglig er gratis. Et aktivt valgkampteam kan ha nytte av Plus-planen til 9 dollar i måneden, som gir 500 analyser. Den gratis SynthID-sjekkeren er også nyttig, men har en klar begrensning: Finner den vannmerket, tyder det på at bildet kommer fra OpenAI eller Google. Finner den ingenting, er ingenting bevist – flere store generatorer legger ikke inn slike merker. Behandle uansett resultatet som en indikasjon, og sjekk kilden i tillegg: Hvem la ut bildet først, og finnes det andre bilder fra samme situasjon?

Dokumenter før det forsvinner

Blir din egen kandidat utsatt for en deepfake, trenger du dokumentasjon: hva som ble publisert, hvor, og hvordan det spredte seg. Innlegg kan bli slettet eller endret, og da er det for sent. Et skjermopptak fanger bildet, lyden i videoen, kommentarfeltet og delingene mens du blar.

Et verktøy for skjermopptak på Windows gjør jobben, for eksempel ScreenRecordWindows.com. Det er gratis, går på både Windows 10 og 11, lar deg filme så lenge du vil og krever ingen konto. Med Alt + R markerer du et område eller velger et vindu, og lyden fra datamaskinen blir med. Alt fra innspilling til eksport gjøres uten internett, og filene havner i brukermappen din. Dokumentasjonen sendes altså ingen steder før du selv bestemmer det.

Ett opptak, alle formater: 16:9, 1:1, 4:5 og 9:16, med maler som passer for YouTube, Reels og TikTok. (Skjermbilde: screenrecordwindows.com)

Én egenskap er verdt å kjenne til: Filmer du i Chrome, Edge eller Brave, klipper programmet av seg selv bort fanelinjen og adressefeltet. Videoene blir ryddige, men du bør derfor skrive ned nettadressen og tidspunktet for hvert innlegg for seg. Kommentarfelt inneholder ofte opplysninger om privatpersoner, og tekstgjenkjenning på din egen PC kan finne og sløre e-postadresser og telefonnumre før dokumentasjonen sendes videre. Verktøyet egner seg også til opplæring av frivillige, for eksempel en kort video om hvordan man sjekker et bilde eller melder et innlegg til plattformen. Uten å betale får du ferdige filer i opptil 1080p, merket med et lite vannmerke.

Ringedugnad når folk er skeptiske til ukjente nummer

Telefonen er fortsatt et viktig verktøy i lokalpolitikken, enten det gjelder verving, påminnelser om møter eller oppfølging av medlemmer. Men mange har god grunn til å være forsiktige med å svare på ukjente nummer. Bare Telenor stoppet i 2025 over 27 millioner falske anrop fra utlandet med manipulert nummervisning, og svindlerne ringer i økende grad fra utenlandske nummer, også svenske og danske.

Med ComputerCaller kan hver frivillig ringe og sende SMS fra datamaskinen uten å vise noe annet enn sitt vanlige mobilnummer. Bak kulissene er det den frivilliges Android-mobil og eget abonnement som gjør jobben, så mottakeren ser et nummer som tilhører en person – ikke et ukjent sentralbordnummer. Med hodesett og medlemslisten åpen kan nummer kopieres inn, og maler og hurtigsvar gjør det enkelt å sende en oppfølgende SMS etter samtalen.

Slik ser det ut i praksis: samtaler, SMS og anropslogg i et panel i nettleseren, her som Chrome-utvidelse. (Skjermbilde: computercaller.com)

De ti samtalene og ti SMS-ene i måneden som gratisplanen gir, rekker ikke langt på en ringekveld; med Pro til 6 dollar månedlig forsvinner taket. Alle som ringer, må ha en Android-telefon som holdes påslått og på nett – iPhone-brukere kan ikke delta på denne måten. Personvernet er ekstra viktig her, fordi opplysninger om politisk tilhørighet hører til de særlige kategoriene av personopplysninger. ComputerCaller opplyser at meldinger, kontakter og samtalelyd bare sendes via serveren for å komme fram til datamaskinen, og at ingenting lagres der. Vil lokallaget ha ekstra sikkerhet, kan ende-til-ende-kryptering slås på. Hvordan medlemslister kan brukes, er et eget spørsmål – sjekk Datatilsynets veiledning.

Ett år til valget er nok – hvis dere starter nå

Det amerikanske valget viser at det er for sent å lage rutiner når falsknerier allerede sprer seg. Å være forberedt koster lite, men det krever at noen tar ansvaret i løpet av vinteren.

Tre roller kan fordeles allerede nå: én som har ansvar for å sjekke bilder før noe deles, én som tar vare på dokumentasjon hvis egne kandidater blir utsatt for falsknerier, og én som koordinerer ringedugnaden og passer på personvernet. Ingen av rollene krever dyre verktøy, men alle krever at rutinene er øvd inn før valgkampen tar av.