Konspirasjonsteorier om Julius: Har Dyreparkens apekatt dødd flere ganger?
Det er noe med Julius som gjør at folk ikke bare elsker ham, men også lurer på om han egentlig er den samme. Kristiansand Dyrepark har hatt sjimpansen Julius som stjerne i over 45 år. Han ble født rett før jul i 1979, og siden den gang har han vært parkens ubestridte kjendis. Men rundt ham har det vokst frem en hel haug med konspirasjonsteorier. Noen hevder at den ekte Julius døde for lenge siden, og at dyreparken i all stillhet har byttet ham ut med nye aper for å holde attraksjonen gående.
Teoriene er ikke nye. De dukker opp med jevne mellomrom, både i sosiale medier og i humorprogrammer. Noen tar det som ren spøk, andre lurer faktisk på om det kan ligge noe i det. Uansett har ryktene fått sitt eget liv.
Julius – fra flaskeunge til folkehelt
Historien starter helt ordinært. Julius ble født 26. desember 1979 i Dyreparken. Moren Sanne ville ikke ha ham, så dyrepasserne måtte ta over. Han ble flaskematet, sov i menneskehjem og vokste opp nesten som et familiemedlem hos daværende direktør Edvard Moseid. NRK lagde barneprogrammer om ham på 80-tallet. Sangene om Julius ble spilt over hele Norge. Plutselig var han ikke bare en ape – han var en del av barndommen til tusenvis av nordmenn.
Senere ble han flyttet tilbake til sjimpanseflokken. Det gikk ikke uten problemer i starten, men etter hvert ble han leder. Han har fått unger, han har vært med på alt fra bursdagsfeiringer til nye anlegg. Og ja, han mangler en fingertupp – den ble bitt av av moren som liten. Det er et detalj som dyreparken ofte trekker frem når de skal bevise at det er samme ape.
Der det hele startet: Russeavis-spøken i 1993
De fleste peker på en russeavis fra Kristiansand som startskuddet. I 1993 kom Sagbladet med en forside der det sto «Død» over et bilde av den lille Julius. Teksten hevdet at apekatten hadde vært død i årevis og at hele greia var et PR-stunt. Det var ren satire, ment som en spøk på typisk russevis. Men vitsen festet seg. Folk lo, delte den, og plutselig var det noen som lurte på om det kanskje likevel var noe der.
Siden den gang har ryktet aldri helt dødd ut. Det har bare mutert.
Wikileaks og den fjerde Julius
I 2019 dukket det opp en artikkel som tok det hele til nye høyder. Under overskriften «Wikileaks: Dyreparken er på sin fjerde Julius allerede» ble det hevdet at den opprinnelige Julius døde av lungekreft etter å ha fått sigaretter fra publikum. Så kom Julius nummer to, som forsvant under et julebord. Nummer tre rømte i turistbagasje og døde av spritforgiftning. Den nåværende skulle visstnok være nummer fire, en sønn som likte skjeggkre og snus.
Det var selvsagt satire fra en nettavis som driver med humor. Likevel spredte det seg. Folk delte det videre, og noen begynte å lete etter «bevis». Hvorfor ser Julius alltid så lik ut? Hvorfor feirer de bursdagen hans hvert år som om ingenting har skjedd? Og hvorfor nekter dyreparken så hardnakket for alt?
P3morgen og den nyeste bølgen
Våren 2026 tok NRK P3morgen opp tråden igjen. I et humorinnslag spurte de rett ut: «Er sjimpansen Julius død?!» De laget en hel teori rundt det, koblet det til en gammel forgiftningssak fra 2019 der Julius ble syk etter å ha drukket noe mistenkelig fra en flaske publikum hadde kastet inn. Programmet konfronterte til og med en dyrepasser på telefonen. Stemningen var lett og latterlig, men poenget var tydelig: Hvorfor fortsetter folk å spørre om han er død?
Dyreparken svarte som de alltid gjør. De har en egen side der de skriver «Nei, Julius er ikke død, han lever i beste velgående.» De får fortsatt telefoner og e-poster om det. Noen besøkende spør rett ut når de står foran apen: «Er det egentlig den ekte?»
Hva sier «bevisene» egentlig?
De som tror på teorien peker på at Julius har levd usedvanlig lenge for en sjimpanse i fangenskap. De nevner at han ser nesten identisk ut år etter år. At det ikke finnes nok bilder fra alle perioder. Og at Dyreparken tjener så mye på ham at det ville være fristende å holde navnet i live. Noen trekker frem at han har vært giftet med mennesker, at han kjenner igjen gamle ansikter, og at han fortsatt er like nysgjerrig på brus og kake.
Men så er det de konkrete detaljene. Den manglende fingertuppen. Arr og sår som stemmer over tid. Ungene hans som fortsatt er der. Og det faktum at sjimpanser i gode forhold kan bli godt over 50 år. Julius er nå 46. Ikke umulig.
Dyreparken viser frem tidslinjen sin. De har bilder fra hele livet hans. De forteller om hvordan han ble akseptert som flokkleder etter at den gamle sjefen Champis døde i 2005. De snakker om den nye sjimpanseboligen de bygde for noen år siden, med millioner av kroner, nettopp for å gi ham og flokken et bedre liv.
Hvorfor lever ryktet videre?
Delvis fordi Julius er så mye mer enn en ape. Han er et symbol på Dyreparken, på Kristiansand, på barndomsminner. Når noe blir så kjent, blir det også lett å spinne historier rundt. Det er samme greia som med andre kjendiser – folk elsker å finne skjulte sider. Og i en tid der konspirasjonsteorier florerer om alt fra vaksiner til kjendisdødsfall, passer Julius perfekt inn.
Samtidig er det noe koselig over det. Det er ikke ondsinnet. Det er mer en folkelig spøk som har blitt en del av den lokale mytologien. Du kan knapt være i Kristiansand uten at noen nevner det i forbifarten: «Har du hørt den om Julius som egentlig er død?»
Besøkende stiller seg fortsatt opp foran glasset og vinker. Julius stirrer tilbake, nysgjerrig som alltid. Han vet ikke at han er gjenstand for landets mest uskyldige konspirasjon. Han bare lever livet sitt – spiser, leker, leder flokken og iblant koser seg med en bit kake på bursdagen.
Og kanskje er det akkurat det som gjør ham så spesiell. Enten han er den opprinnelige eller ikke, så er han Julius for alle som kommer dit. Den ene apen som har klart å holde seg relevant i nesten fem tiår. Det er ikke rart folk lager historier om ham. Det er bare enda en måte å holde liv i legenden på.